Jeg har sagt dette før og jeg tror jeg er inne på noe som er viktig. 

En nybegynner er mer eller mindre sjanseløs til å finne beste spilleføring i 7NT der ruteren er EK95 mot D6432 og han trenger fem stikk. Han har lært at man skal starte med honnører fra den korteste hånda eller der en har flest. Det er nesten alltid rett. Denne gangen må du se at det er en vei du kan fange opp J10xx, nemlig foran EK95, så derfor skal du starte med damen. Den av dere som med hånden på hjertet kan si at dere ikke kan finne på å bomme på spilleføringen når den kommer etter tre lange dager i NM par, må gjerne påstå det. Jeg tror dere ikke uansett:

Mitt poeng at at vi i de aller fleste spill, både som spillefører og i motspill, handler på innstinkt. Vi fotograferer stillingen og oftest gjør vi det som ligner på et bilde vi allerede har i hodet. Kun de aller beste spillerne klarer hver eneste gang å ta den nødvendige gjennomgangen på hardisken i toppetasjsen for å å se om bildet kanskje lyver. 

I gårsdagens Farsund Jubileumsturnering kom dette spillet og jeg må med skam å melde at jeg ikke var inne på det rette motspillet. I ettertid er det så lett at jeg skammer meg, men problemet er at jeg kjente ikke igjen posisjonen og var jeg i praksis sjanseløs.



2ru viser en major, mens 2NT er overføring til 3kl. 

Når jeg skriver om slike spill og slike feil, håper jeg ikke Knut Brinchmann trekker meg i lønn. "Så dårlige bridgespillere kan da ikke skrive på vår offisielle side?". Jeg sliter ikke med å innrømme mine feil og jeg leiter etter forklaringer. Det mentale jeg trekker fram er jeg sikker på er et viktig poeng også andre kan ha nytte av å jobbe med.

Kaninen kunne startet med EK i spar, men da hadde ikke dette spillet vært noe å skrive om. I stedet begynte han med hjerter til spillførers ess, Per Knudsen. Han tok også for hjerter kongen og spilte tre ganger ruter for å kaste en spar i bordet. Så ruter knekt og jeg ba i mitt stille sinn at kaninen ikke måtte stjele. Jeg så at han da ikke klarte å spille inn meg for å få tatt ut trumfen og hindre spillefører å stjele hjerterknekten sin.

Neida, han stjal med sin kløver to!! Fra bordet forsvant den siste sparen. Jeg kasta et kort,  og midt under spillet reiste jeg meg opp, ba om å få lukte på kaffen hans. "Drikker du?", spurte jeg. Nå fikk Per stjålet hjerter knekt og +110 på NS. Det var et elendig resultatet for oss.

Så kommer rødmen. Jeg skulle jo selvsagt stjålet over Geir sin kløverto med min kløver seks!! EK i trumf og hjerterknekten blir en taper. 

Dette har ingenting med respekt for kaninen å gjøre. Jeg stjeler mer enn gjerne han sine stikk når vi er makker, men jeg kan ikke huske siste gang jeg gjorde det. Ikke med en annen makker heller, for den sags skyld. 

Alstå: Når en ikke kjenner igjen posisjonen, er det ikke mulig å gjøre rett. Selv hvor innlysende og opplagt det er.