Det var jo selvsagt ikke meningen å mene noe veldig konkret om det enkelte par i landslagstroppens sin deltakelse i akkurat NyttårsCupen. Jeg prøvde å si noe om ikke de beste har et slags ansvar for også å støtte opp om de største norske turneringene. Vi vet alle at det setter en spiss på arrangementet når konkurransen er bra.

Kurt Ove Thomassen sender en mail og har sitt på det tørre. 

Hei Snurr

Det at vi ikke deltok her betyr ikke at vi ikke sørger for god matching. Vårt program for januar/februar er som følger:

Jeg spurte Sven Olai Høyland om et spill fra helga. Han hadde minst to av det flotte slaget, men de hadde han gitt til Jon Sveindal for publisering. "Jeg vil helst av Jon skal få skrive om dem  avisa først. Det synes jeg han fortjener, men du kan sikkert få en kopi av Jon."



Sven Olai innleder mailen sin med å fortelle at det er ikke så ofte han har bursdag. Sånn omtrent en gang i året og denne gangen falt den store dagen, 5.januar, sammen med NyttårsCupen på Jessheim. Det vanker ikke gaver som i gamle dager, men i spillet under var brødrene Eide snille med han. Det kan koste å være grisk ved bridgebordet..
   

		Jeg lar Sven Olai fortelle selv: "Eg var redd for at makker hadde 3 korts hjarter og kanskje dårlegare spar slik at det kjem ut E og K i hj, hj til steling. Deretter kjem vest inn i minor og endå ein hj. Difor tok eg ut i 2NT.  Utspel: Kløver ess, kløver 10 til dama og hjarter 8 i skift. Eg la liten. Det gjorde også Vest sjølv om han kunne tatt beita. Han forventa også betre spar hos makker og ville ha fleire beit. For meg kan det no vere freistande å legge seg på ei beit ved å ta spar konge, spar til finesse, ruter ess, ruter til kongen og spar til ny finesse. Men som du også veit, så handlar det om å gjere lite feil sjølv og utnytte motparten sine.  Det er nesten utenkeleg at øst har passa med Dxxx i spar. Etter dei første stikka er kløveren markert som 4-4. Han ville difor hatt eit enkelt uttakt i 3kl framfor ein svært spekulativ pass  (han har nok relativt lite poeng sidan vest dobla på direkten når makker kan vere blank). Difor spelte eg spar 8 (spar til 9en hadde fungert like godt) som fekk behalde stikket, deretter spar konge og spar til knekten og spar ess. Vest saka først ruter og så to rundar hjarter. På den siste sparen må han legge ein kløver eventuelt ein høg hj. Aktuelt la han ein kløver som er best. No kunne eg spele hjarter dame som vest vann.  Han sette meg no prøve med ein liten ruter, men eg gjekk opp med 10en, ruter til esset og hjarter som vest vinn, men han må gi bordet det siste stikket for ruter konge. Poeng for å klare ruterbehandlinga, er både direkte dobling av 2nt og at han let meg vinne for hjarter 10 (trur han har kontroll). Synest ikkje vest kan kritiserast veldig sidan øst har eit klart uttak i 3kl med den aktuelle handa. Sjølv med  vest si kjempehand er det berre ei beit i 2sp dobla."

men det gjorde jeg i dette spillet og ble fortjent straffet.

Jon Solli Hansen spilte ut en hjerter til damen. Mer hjerter til esset og spar i skift. Ruter til kongen fikk jeg for. Mer hjerter og ruter til damen og esset. Mer spar.

Nå hadde jeg 10x i ruter mot 9x i  bordet og Jon hadde Knx. Jeg spilte tieren som han stakk og fortsatte med spar. Jeg tenkte ikke særlig mye lengre enn at Jon har vist to ess, ruter knekt og normalt fire spar. Med kløverdamen i tillegg hadde han kanskje dobla opplysende? Geir har minst fem kløver og Jon maks to. Da er det vel odds for å ta kløverkappen? Jeg gikk inn i bordet på ruter 9.

Neida, du skal IKKE ta kappen!!  Uten kløverdamen hadde Jon aldri i verden stukket rutertieren min og gitt meg et inntak i bordet til en finesse. Derfor skulle jeg toppa ut dama!!

Det gjorde jeg ikke...

Det er sikkert flere enn meg som er over gjennomsnitlig interessert i (ok, minst halvparten må være over gjennomsnittet) system. 

Derfor håper jeg flere av dere finner interesse for å lese Boye Brogeland og Espen Lindqvist sitt komplette systemkompendie fra da de ble Europamester i 2008. Det har helt sikkert skjedd ting på systemfronten siden da, men jeg skal garantere deg at behersker du dette kan du ikke skylde på konvensjonene dine når du ikke lykkes ved bridgebordet. 

HER er kompendiet

Takk til Boye som vellvillig deler dette med oss. Han forteller at dette er ikke sugd kun fra eget bryst, men tok utgangspunkt i det som Espen spilte sammen med Petter Tøndel på denne tida.

Ingen er vel større enn at vi setter pris på at noen liker det vi prøver å bidra med?

Hei, Snorre!

Du spør meg om jeg har en mening om ditt forslag om at landslagsparene bør ha en plikt til å stille i norske turneringer. 
Ja, det har jeg. Og det er en veldig sterk mening: Det bør de overhodet ikke ha!

Bridge skal være en glede, og noe man driver med av sitt overskudd. Det gjelder alle som driver med vårt elskede spill.
Å konkurrere ved kortbordet er en intellektuell og følelsesmessig opplevelse og en berikelse i våre liv. Det er noe vi skal ønske å gjøre og som vi naturlig gleder oss til, og må ikke gjøres til en tvang eller en plikt som noen velmenende personer skal legge på de beste av oss.

Å møte likesinnede til kappestrid om imps og matchpoints er høydepunkter i livet. Å oppleve den sitrende spenningen ved å finne ut om kortene sitter der man tror man har resonnert seg til at de gjør, overgår hvilken som helst spenningsroman. Å finne nye stier ved kortbordet, er som å være en oppdager i nytt terreng der hvert nye skritt både er en utfordring og en fare, og der det kanskje fins en skatt ved siste stikk. Å kjenne latteren løse seg ut i alle lemmer for alle spillerne rundt bordet når det skjer noe overraskende som ingen hadde tenkt seg, gir en humoristisk fellesskapsfølelse som de stakkarene som ikke spiller bridge, opplever mye sjeldnere enn vi som liker å telle til 13.

Det er disse opplevelsene vi må dyrke i fellesskap og som vi må gi hver av oss frihet til å glede oss til som enkeltpersoner.
Jeg tror at de som ser bridgespillet slik, blir de beste spillerne. Men selv om akkurat det ikke er tilfelle, er det viktig at vi lar bridge bli noe vi egentlig har mer lyst til enn omtrent alt annet i livet, hvis vi vil at verdens beste spill skal blomstre.

Derfor må ingen byråkrater prøve å tvinge bridgegleden til våre beste spillere inn i forpliktelser og tvang. Selv de beste må få lov til å spille for moro skyld!
 
 
Christian Vennerød

----------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------

Mine kommentarer:

I referatet fra Jesseheim og Nyttårscupen etterlyser jeg spillerne i landslagstroppen. Ingen av dem stilte i den sterkeste lagturneringa som arrangeres i Norge, kanskje bortsett fra NM Monrad lag. Hadde dette vært en enkeltstående hendelse, skulle jeg ikke kommentert. Det er det ikke, uten at jeg i denne sammenhengen skal prøve meg på noe bevisførsel.
Karlberg - Thomassen er vel i denne sammenhengen et untak. De spiller mye og ofte sammen, også i Norge. De andre parene spiller kun unntaksvis norske turneringer som par.

De enkelte parene har hver for seg sikkert gode grunner til at de ikke prioriterer eller finner plass i kalenderen sin, men jeg synes det er et betimelig spørsmål å stille. Det er få profesjonelle i Vennerød sin tropp og mange av spillerne har jobb og familiære forpliktelser. Husk likevel at de vi skal konkurrere med i sommerens EM lag, er par som langt oftere enn våre spiller tøffe og harde turneringer.

Joda, det er fint å øve på BBO. Joda, det er fint å møtes hjemme hos hverandre eller snakke sammen på telefon om system. Ingen i verden skal fortelle meg annet enn at veien til å hevde seg på topp internasjonalt er å spille turneringer med god motstand. Norske turneringer har et jevnt og høyt nivå. Mange ganger viser det seg at spillerne vi snakker om sliter med å hevde seg helt i toppen også her hjemme.

Christian Vennerød svarer meg under og er slik jeg forstår totalt uenig med det jeg prøver å si noe om. Han skriver poetisk om bridge som kappestrid, men jeg synes det er svært lite ambisiøst på vegne av de som skal spille EM og forhåpentligvis VM. Det må etter min mening være forplikende å delta i den norske landslagstroppen og de ordene Vennerød bruker om sitring, latter og humoristisk fellesskapsfølelse passer for meg bedre som beskrivelse av en vanlig klubbkveld enn som rettningslinjer for de aller beste.

Jeg mener å ha blitt fortalt at Nyttårscupen på Jessheim skulle være landslagssamling. Litt underlig med null prosent oppmøte. Tormod Røren har meddelt at det skal være tre landslagssamlinger i Lyngdal for sommerens EM. Vil oppmøte være like bra der også? Eller vil det være opp til de enkelte om de kommer? Har noen hørt Drillo si at "Du skal kanskje spille med flagget på brystet. Det er trening til onsdag. Kom hvis det passer for deg.."

"Derfor må ingen byråkrater (hvem er nå det? min kommentar) prøve å tvinge bridgegleden til våre beste spillere inn i forpliktelser og tvang", avslutter kapteinen med.

"Hei Snurr

Du sier  spillet under at jeg skulle lasja ruterkongen. Det har du for så vidt rett i , men når jeg fikk beholde for hjertersyveren var det enda svært lett å vinne 4hj. Nord var tegnet med EK10x og da var det bare å spille ruter for  å bryte forbindelsen til stjelinga. Et stålegg, rett og slett.."

Javel, sier jeg da. Stålegg bruker jeg om rimelig mye større feil enn det, for å si det mildt.

Jeg spilte lagkamp med Frank i går, 24 spill. 23 av de var uten plett og lyte, men jeg tar fram nummer 24.
 

		Frank fikk ruterkongen ut og det ser ut som kontrakten står på å finne hjerter 10. Det klarte Frank, men likvel gikk han beit. Ruterkongen til esset og hjerter syv som seilte. Så mer hjerter, men da tok nord for EK, spilte ruter til makkers dame og fikk en stjeling med tieren. Fint motspill. Du lasjer selvsagt ruterkonge  og spiller ellers akkurat likedan?