LIVE

 

Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn
    1 2 3 4 5
6 7 8 9 10 11 12
13 14 15 16 17 18 19
20 21 22 23 24 25 26
27 28 29 30 31    

og enda ett fra luringens corner, denne gangen meg meg selv i førersetet


 Også redaktøren har sine lyspunkter…
   

Av Roald Mæsel (2006):
  
I sin forhåndsomtale av NM for lag som skal arrangeres i Kristiansand 25-28 juni har Snorre en presentasjon av Per Henrik Drangsholt.  Uten tvil en stor fargeklatt i bridgemiljøet og en som gjennom en årrekke har vært å finne øverst på resultatlistene her på Sørlandet.  Til tross for sin voksne alder, viser hans kommentarer at det ikke er noe i veien med hodet.  Av falsk beskjedenhet skal jeg unnlate å nevne hvilke kommentarer i artikkelen jeg tenker på. Under Bridgeuken i 1990 spilte redaktøren av vår utmerkede hjemmeside og Per Henrik sammen og det er ingen tvil om at redaktøren viste seg fra sin beste side i dette spillet:

 

  A 6
  D 8 7 
  A J 8 6

  A 4 3 2

 

  D J 10 9 8 7 
  10 6 4 
  10 2
  7 6 

  5 3 
  A J 5 2 

  D 9 7 4
  K D J

 

 K 4 2  
 K 9 3 
 K 5 3 
 10 9 8 5 

  
Motparten kom i en grand og med 24 honnørpoeng burde det la seg greit ordne.  De fleste vant da også minst syv stikk.  Per Henrik startet med spar dame som fikk beholde stikket.  Knekten tok bordets ess seg av og så fulgte ruter til kongen.  Ruter til knekten stakk Snorre med damen og så var det fortsettelsen.  Nå ville vel du og meg fortsatt med kongen i kløver.  I så fall ville det ikke være noe problem for spillefører å spille hjem kontrakten.  Men Snorre var i det kreative hjørnet, noe han ofte er – dog med vekslende hell.  Av og til kan det bli vel kreativt!!!  Snorre fant ut at hjerter knekt  var løsningen.  Den gikk til bordets dame og så ble det spilt kløver fra bordet.  Snorre stakk med knekten og fortsatte med liten hjerter.  Ja, hva tror du Syd gjorde.  Jo, han knep med nieren og Per Henrik kunne ta stikket med tieren.  Nå var det viktig ikke å fortsette i spar, men Per Henrik skjønte hva som var på gang og kløver tilbake gjorde kort prosess med kontrakten.      
 

Helge Wessel viser sine kunster


Spillet er helt fra 1996, men jeg skal love deg at Wessel spiller bra kort den dag i dag. Her er fra luringens corner, en palte Roald Mæsel lagde for meg mens jeg hadde Kristiansand BK sin side. Spillet er flott, men jeg håper spilleren som satt vest skammer seg enda, 18 år senere, for sin grådige dobling. Fortjent smekk på fingrene, spør du meg, for selv Helge Wessel hadde ikke vunnet sine ti stikk om ikke vest hadde annonsert hvordan dette satt..

  

Fra sjakk til bridge

Helge Wessel var i mange år ansvarlig for Fædrelandsvennen`s sjakkspalte.  I likhet med Helge Stornes og Geir Brekka har Helge forlatt sjakkbrettet til fordel for bridgen.  Fra tid til annen går det nok litt i rykk og napp, noe som egentlig gjelder for alle 3 (he,he), men at han har skjønt det nye spillet med alle dets finesser, viser denne prøven om Helge fikk en klubbkveld i  1996:

 

  D J 10 6 4   5
  D J 8 3 
  K 7 4

 

  9 7 2 
  K J 9 8 7 
  A 9 6
  10 3

  K 8 5 
  6
  10 5 4 
  D J 9 6 5 2

 

 A 3

 A D 10 4 3 2 
 K 7 2 
 A 8 

 

Vest

Nord

Øst

Syd

 

 

 

Helge

 

 

 

1hj

pass

1sp

pass

hj

pass

nt

pass

hj

D

pass

pass

pass

pass

 

 

 

 
Vest som så for seg at dette måtte bli et blodbad, startet med ruter ess.  En kunne formelig lese 5 eller 800 i øynene på vest som fortsatte med kløver ti.  Helge Wessel lot seg ikke affisere og så absolutt ikke ut som en som hadde tenkt å gå bet.  Kløver konge ble forlangt og spar dame fikk seile rundt.  Så fulgte spar til esset og kløver ess gav også stikk.  Ruter konge og ruter til damen gikk bra og nå stod valget mellom å trumfe en spar eller trumfe en kløver.  Helge leste vests fordeling riktig og valgte å trumfe en spar. Stillingen var nå blitt denne:

 

  6 4 
  5
  8
  4

 

  -
  K J 9 8 7 
  -
  - 

  -
  6
  -
  D J 9 6

 

 -
 A D 10 4 3 
 -
 - 


Helge hadde fått syv stikk og trengte tre til. Det var tid for å spille ping-pong med vest!  Hjerter fem fikk seile rundt til vests syver.  Hjerter tilbake gav Helge stikk på tieren.  Liten hjerter brakte igjen vest inn og ingen kunne nekte Helge to hjerterstikk til.  En svært så slukøret vest trodde nesten ikke det han var vitne til.  Det som så ut som fire sikre hjerterstikk var blitt til to – ufattelig.   Da jeg gratulerte Helge med resultatet og spilleføringen, svarte han kontant: ”Ren armgymnastikk”.