TARTAN 2HJ/2SP

 

 

er en undervurdert konvensjon. Den har et offensivt potensiale siden åpneren kjapt får vist både honnørstyrke og lengde i to farger. Samtidig har den en sperrende effekt og det er ikke så ofte en blir tatt fordi det er som regel et sted å rømme.

Dette er den vanlige beskrivelsen av TARTAN:

 

  • ca. 6 - 10 hp. Litt soneavhengig
  • fem kort i åpningsfargen og minst fire i en minor. Noen foretrekker 5-5.

Det er ønskelig å ha honnørene i de viste fargene, men  jeg har sett Geir Helgemo åpne i 2hj med 10xxxx.

A

Svar på 2hj/2sp:

2sp -> pass uansett hva du har
2NT -> Hvilken minor har du, makker? Naturlig svar
3kl/3ru -> Pass uansett hva du har
3hj-> Pass. 
3sp -> Pass etter 2sp, men naturlig krav etter 2hj

Hvis 2NT-melderen kommer tilbake med en ny farge er det naturlig og krav. Støtter han en av de viste fargene, er det invitt til utgang.

Eks:

2hj - 2NT
3kl - 3hj               Invitt til utgang i hjerter

B

Noen spiller slik:

2sp = pass uansett
2NT - > Beskriv åpniningen din 

            3kl/3ru -> minimum med meldt farge
            3hj/3sp -> Tillegg med hhv kløver og ruter

3kl -> Pass eller korriger til 3ru.
3ru -> Minst utgangskrav i åpningsfargen

          3hj -> Sidefarge i kløver
          3sp -> Sidefarge i ruter

Annet er som under A

Ulempen med B, er at svarhånda ikke får spille i egen farge side 3kl/3ru er konvensjonelle meldinger.

Fordelen med B er at åpneren allerede i første melding kan få differensiert styrken etter 2NT og at svarhånda allerede med 3ru kan si at "vi skal spille minst utgang, kanskje slem hvis du har tillegg"