LIVE

 

Man Tir Ons Tor Fre Lør Søn
      1 2 3 4
5 6 7 8 9 10 11
12 13 14 15 16 17 18
19 20 21 22 23 24 25
26 27 28 29 30 31  

Er dere ikke for passive?


 

 

Da jeg leste både PIL sitt innlegg om landslaget og Christian sine kommentarer følte jeg at det var ikke mye Petter Nordthug over det de sa. Jeg tenkte i mitt stille at dette er det sikkert bare jeg som føler, men på klubben i går var det også andre som kom med de samme antydningene.

Jeg skal ikke plukke PIL sine godt gjennomtenkte tanker fra hverandre, men når han sier at "I tid snakker vi antagelig om en 10-årsperiode hvor NBF må innse at vi ikke kommer til å hevde oss fast i toppen?", så stusser jeg. Jan Tore Berg går på Grethe Rohde kurs og spiser kruskakli og avokadomousse, men jeg er ikke sikker på om det nødvendigvis gjør han til så mye bedre bridgespiller. Han kan sikkert gjøre ting med kroppen sin som han har drømt om lenge og fru Hege er sikkert over seg av begeistring, men for Bridge-Norge og landslaget er dette i alle fall ikke det eneste svaret. Mener PIL at stakkar Berg må holde på med dette i 10 år før han kan ta nok stikk til å bli Europamester?


Er det noen som ser for seg Petter sier at "Æ træne no kvar dag, men æ trur itj æ klare å slå russeran før i Oslo i 2022, nei!"




Christian Vennerød vil ikke si noe om spillernes prestasjoner og hvordan det påvirker mulighetene på landslaget fordi "det øker stresset, et stress som er hardt nok allerede". Jeg kjenner Svein Gunnar Karlberg og Kurt Ove Thomassen ganske godt og ordet "stress" kommer langt ned på lista mi over ord jeg vil bruke for å beskrive dem.

Om Hoftaniska og Charlsen sier den samme at "de har vist en vilje til å legge om alt fra personlig livsstil til måten å snakke til hverandre på". Jeg vet ikke om det å bli buret inne av politiet før semifinalen i et åpent EM er akkurat "livstilsendring", uansett hvor urettferdig Hoffa mener at politiets opptreden var. Jeg ser for meg hvordan de snakker til hverandre. "Hei, kjære bergensermakker. Du spiller som ei ku og melder som en sau, men du er virkelig blitt fin på håret!"


Erlend Skjetne flytter til Espen Erichsen's lukusvilla i England. Har sateng sengelaken og canapeer til frokost gjort noe menneske til bedre kortspillere?




Jeg tror faktisk denne seksten punkters satsinga til  Vennerød kan være med å ta fokus bort fra det bridge handler om, nemlig å ta stikk. Da Jan Tore Berg kom til meg og spurte hva jeg gjorde med 14 punkter og tre esser i en 11-14NT og makker inviterte, tenkte jeg at "Nå har det blitt for mye vitenskap her". Og det verste var argumentet hans. "Jeg hadde ingen åttere og niere!!". Tre ess måtte vike for mangel på Palmstrømske honnører!!

Også denne taperberegningen hvor de blir våte i buksa av å snakke om. I sin enkleste form innholder Dxxx,Dxx,Dxx,Dxx åtte tapere, men det gjør søren meg Exxx,Exx,Exx,Exx også!!

Nei, brett opp armene gutter. Bytt ut tranebærsaft med en skikkelig karsk!! To pølser i lompe med en halv kilo rekesalat gir energi for to lagkamper mot både italienske og monegesiske verdensmestre. Ingen menn dør av å være oppe til over midnatt.





Jeg avslutter som PIL sa i sitt innlegg: "Sånn er det bare!!

 

 

Hvem gjør det best i 1.divisjon 2013?


 

Det å tippe Seriemesterskapet i bridge er omtrent som å tippe Eliteserien i fotball. Favoritter rykker ned, mens nedrykkskandidater tar medalje. Jeg har spurt lagkapteinene på de tolv lagene om følgende fire spørsmål:

  

  • Er det endringer i laget ditt fra i fjor når det gjelder spillere og/eller par? I tilfelle ja, mener du at dere stiller med et sterkere/svakere mannskap enn i fjor?
  • Alle vil selvsagt vinne, men hva tror du er en realistisk målsetning for ditt lag?
  • Hvem tar medaljene i årets SM?
  • Har du noe annet på hjertet som du tror kan være av interesse for Bridge-Norge? 

 

 Til dere som har svart: Tusen takk for kjappe tilbakemeldinger og her kommer det hvert enkelt lag har å bidra med.
 
 
Buskerud (Vidar Smith)
 
  1. Det er ingen endringer på vårt lag. ”Dont change a winning team!”
      
  2. Ingen målsetning, men vi ønsker selvsagt å få en masse stikk.
      
  3. Det overlater jeg til andre å tippe, men vi får ikke.
      
  4. Nei, men jeg personlig er uenig i at det skal være ti plasser til NM fordelt på deltagelse i km.Det borger for sonekvalifisering og innpisking. Bedre å ha det på plasser i fra sist NM eller antall medlemmer. Men dette er min personlige oppfatning.

 

 
 
Møre og Romsdal (Nils Kvangraven)
 
  1. Vi kjører samme line-up, men alle tre par har spisset og modernisert meldesystemene sine. Alle trener jevnlig og synes å ha løftet seg fra forrige sesong. Etter et par dårlige sesonger for oss med oppbygging av nye makkerpar har vi nå tre solide par. Vi håper alle klarer å spille opp mot sitt beste og da er vi en av outsiderne i årets toppdivisjon.
      
  2. Vi er sikter mot topp 3, men vi er veldig klar over at det er kort vei til motsatt ende av tabellen. Det er mange dyktige makkerpar i 1divisjon og her blir det lite VP om man ikke har fokus og får med seg de få sjansene som byr seg.
  3. Hauge - Lie - Hornslien
  4. Selv om årets toppdivisjon synes å ha et litt mer variert felt enn i fjor så tror vi det kan være vel så tøft å henge med i toppen. Alle lag vil få sine seire og da er det viktig for de som kjemper om medaljene å få noen store seire. Et variabelt felt kan være en vel så stor utfordring som et jevnt felt, det blir spennende å se hvordan årets divisjon utvikler seg, vi tror det kan bli en morsom opplevelse for de som følger turneringen på live-overføringene.
 
 

Midt-Trøndelag 2 - Hornslien
 
  1. Har gjort en justering i forhold til i fjor. Børre ut, Jan Tore inn. Vanskelig å vurdere om dette har økt spillestyrken totalt sett, men engasjementet er upåklagelig! Jan Tore er ivrig! 
      
  2. Har to fjerdeplasser på rad, sikter naturlig nok etter pallplass, må jo være frisk nok til å innrømme det.  
     
  3. Tror Rogaland blir sterke. Håper på 2 lag fra vårt distrikt i tillegg. Ikke veldig spennende, men, men. Kommer vel erfaringsmessig en overraskelse, kanskje et lag fra sør i landet..?? 
      
  4. Ja, som en gammel biljardspiller ønsker jeg mere Handicap turneringer samt et klarere rankingsystem innenfor bridgen.
 



Midt-Trøndelag 3 – John Våge
 
  1. Vi er uendret.  
      
  2. Vi har endt på 5. plass de 2 siste årene (begge ganger etter å ha vært under streken etter første helg), så en naturlig målsetning er pallen. 
      
  3. Jeg velger å være optimist og trønderpatriot og satse på at Midt-Trøndelag vinner tredobbelt. I motsetning til Geo tror jeg Grøtheim vinner igjen, vi på andre og Hornslien på tredje. 




Hordaland 1 – Arild Rasmussen
 
  1. Vi stiller i år med to par. Thomas Charlsen - Tor-Erik Hoftaniska og Arild Rasmussen – Bjørn Bentzen.  
      
  2. Ikke noe mindre enn medalje 
      
  3. Vi, Grøtheim og Hauge 
      
  4. Det sies at det er vanskelig å holde seg i 1. divisjon. Dette laget rykket opp i 1987 med Bjørn Bentzen på laget
 


Østerdal 1 – John Hallvard Skoglund
 
 
  1. Vi stiller med samme lag som i fjor. 
      
  2. Målsetningen er medalje, men vi er også fornøyde hvis vi ikke rykker ned.  
      
  3. Midt-Trøndelag 1, Hordaland 1, Østerdal 1 
      
  4. Den siden din hørtes fin ut :-)



Østerdal her representert ved politimester Bastian, eller
Steingrim Ovesen som han også kalles.

 

 
 
Oslo 1 – Runar Lillevik
 
  1. Vi stiller med det samme laget som i fjor. 
      
  2. Vårt hovedmål er å holde plassen, men vi håper at vi kan klare medalje i år også. 
      
  3. Midt Trøndelag 1 er favoritter.  Midt Trøndelag 2 og Hordaland 1 tart de andre medaljene.
      
 
 

Vest-Agder 2 – Jon Solli Hansen
 
  1. Nils Ravnaas er flytta, og er ute av laget. Karl Chr Baumann er ny på laget. Danner et spennende par med Kjetil Hildal. Uklart om vi er sterkere, Nils hadde en god evne til å spille godt mot god motstand! 
      
  2. Tror det blir  jevnt. Å gjøre det ”best mulig” kan avgjøres av små marginer.  Vi tippes sikkert som nedrykkkandidater, men akter å gjøre det tipset til skamme! 
      
  3. Et dristig tips: Vest Agder 2, Vest Agder 1, røkla. 
      
  4. Vi stiller med tre debutanter i 1. div. Men det trenes hardt for tida, og vi møter bra forberedt.  Se opp!
      
 
 

Vest-Agder 1 (Roald Mæsel)
 
  1. Vi stiller med nesten samme lag, men har bytta ut Lars Arthur Johansen med Håkon Bogen som makker til Snorre. Det tror jeg verken styrker eller svekker laget. Det er alltid en utfordring med nye makkerskap, men som du vet er troen sterk her på Sørlandet 
      
  2. Vår målsetning er som hvert år, å holde plassen. Alt over det er bonus, men de lagene som ikke rykker ned er som regel med i medaljekampen. Så jevnt er det. 
      
  3. Jeg er ikke spesielt dristig i mitt tips: Midt-Trøndelag, Sølv:  Møre & Romsdal, Bronse: Rogaland 1 
     

  

 

 

 Midt-Trøndelag 1 (Grøtheim)

 
  1. Vi stiller samme lag som i fjor.
      
  2. Vår målsetning er som i fjor, å vinne. Ingen grunn til å endre på det 
      
  3. Gull: Midt-Trøndelag 1, Sølv:  Hauge, Bronse: Hornslien / Austberg

 

 

 

 

 

Ernst & Young prisen allerede?


 

 

 

 

 Dette spillet er fra gårsdagens klubbkveld i Kristiansand. Først skal du se en glimrende prestasjon av Helge Mæsel.



Han var spillefører i 5ru etter at øst hadde meldt spar og vest støttet. Vest startet med spar fem stjeling på hånda. Ruter til esset avslørte dårlige nyheter, men Helge ga ikke opp. Han tok hjerterkutten og spilte en liten ruter til øst som fridde seg med hjerter konge til esset.
Så ruter konge og mer ruter til øst. Heldigvis for Helge hadde ikke han mer hjerter og øst fridde seg med kløver knekt til bordets dame. Hjem på en sparstjeling og alle trumfene unntatt en:



Når Helge tar for sin siste trumf, ser de helt sikkert hva som skjedde. En flott gjennomført skvis, men ikke mer enn jeg forventer (?) av den eldste Mæsel, så dette er ikke noe prisspill. Det kommer her:

 

Harald Gjellestad møtte opp i klubben vår for første gang på 32 år. Bare det er jo en historie å fortelle, men at han har brukt årene hjemme godt, skal du nå få se. Kontrakten var akkurat den samme, utspillet det samme og de første stikkene likt. Så kommer det jeg herved innstiller Harald Gjellestad til for prisen som gjelder årets beste motspill. 

For dere som ikke kjenner Harald, så er han en fast innsender til Månedens Nøtt i BIN. Det er ikke den skvis han ikke klarer og teorien er på plass. Det benyttet hans seg av i øst i dette spillet fordi han vet at som motspiller handler det om å angripe spilleførers kommunikasjon for å bryte skvisen. Inne på ruter den første gangen fridde han seg ikke med hjerter konge, men har spilte kløver tilbake (!). Når han kom inn i ruter neste gang, spilte han enda en kløver.

Nå kan kontrakten ikke vinnes lenger fordi spillefører ikke har forbindelse til bordet lenger. Jeg gleder meg til (om) jeg får se et enda bedre motspill dette året. Da bøyer jeg meg i støvet.


PS: Harald mail meg og understreker enda et poeng. Han spilte ikke knekten tilbake i tilfelle spillefører har 10xx. Da forsvinner opplagt kløverstikket. Nå han spiller åtteren første gang, er det gode muligheter for at syd plasserer vest med KJ og tar kappen. Magical!!

 

 

 

 

Et spill fra i fjor


 

 

 og da passer det vel best å velge et med vinnerne fra Midt-Trøndelag. 

 

Jeg husker at jeg selv satt i syd med Glenn Grøtheim sine kort og fikk akkurat det samme meldingsforløpet mot meg. Jeg passet "selvsagt" ut i fjerdehånd og tenkte ikke mer på det, selv om motparten gikk de samme fire beitene mot meg. Jeg henta 200 beitepoenger, mens Midt-Trøndelag satte 800 av de samme på sin konto. Kanskje ikke rart at noen vinner, mens andre sliter for å klamre seg fast hvert eneste år?

 

 

Hilsen fra Engerdal


 Hei, og gratulerer med live.bridge, det tror jeg blir veldig bra. 

Nå kjenner ikke du meg, men jeg er ivrig følger til dine "gamle" sider. Jeg synes live.bridge.no er et kjempeopplegg, og håper at forbundet og du lykkes med dette. 

Selv er jeg opptatt av grasrotbridgen i nærområdet mitt, og tilhører en ivrig klubb som holder kurs jevnlig for å rekruttere nye. Jeg har også fått ansvaret for hjemmesida til klubben vår, og ettersom jeg tror at engasjement skaper engasjement prøver jeg å holde denne vital og oppegående med små referater og tips fra klubb og krets-spilling. Disse kan du se her:

http://www.bridgekrets.no/Kretser/NBF-OEsterdal/Klubber/Engerdal-BK/Nyheter

Selv er jeg en gjennomsnittlig 4.divisjonsspiller med ruternål, og skal spille 4. divisjon nestkommende helg. HVIS du finner det passende, hensiktsmessig og greit så bidrar jeg gjerne med noe fra dette nivået. Det kan være et spill, et kort referat eller noe annet. Og hvis ikke, så er det helt greit. 

Uansett, lykke til med ny hjemmeside.

Hilsen Jo-Gaute Åsgård, Engerdal BK

Hvordan bruke skjermer?


 

Nytt av året er at det skal brukes skjermer også i 2.divisjon. Det er helt sikkert noen som ikke har gjort det før, og her er en orientering om hvordan det funker.
  

BRUK AV SKJERMER

 

Per Erik Austberg om resultater og utålmodighet


 Hei Snurr.




Jeg har lyst å dele noen tanker med deg vedrørende internasjonal bridge og hvordan jeg synes tilstanden i norsk bridge kan sammenlignes med denne.
Vi har nettopp kommet hjem fra Monaco og Cavendish, hvor det som kjent kun var Berg- Simonsen av de norske parene som hevdet seg i toppen.
Likevel sitter vel alle parene med en følelse av at de matcher nivået til en viss grad, men mangel på stabilitet fører til at plasseringene uteblir.
  
NBF har som kjent tatt ut en landslagstropp med 7 par, da med tanke på representasjon i EM for landslag neste sommer. Dersom EM skulle vært gjennomført nå for eksempel i november, ville ikke Norge hevdet seg.  Dette sier jeg ikke som en kritikk til parene i troppen,  jeg ser ikke umiddelbart at andre par skulle hatt bedre forutsetninger for å spille førstkommende EM så lenge Glenn, Ulf og Silla med sine internasjonale erfaringer har sagt nei.

Norsk bridge holder ikke topp, internasjonalt landslagsnivå pr i dag, det må vi alle innse. Det eneste paret i troppen som har vist internasjonal toppklasse, og da snakker jeg om i mesterskapssammenheng, er Boye og Espen, og det er opplagt at Norge er avhengig av at nettopp de er i storform. 
Norge har ikke Geir Helgemo og Tor Helness lenger å  bygge sitt landslag rundt, og det generelle nivået på norske toppspillere og / eller norske topp – par er sjumilssteg fra topp internasjonal landslagsbridge. Dette tror jeg faktisk først og fremst skyldes at vi ikke lenger har tilgang til de impulser og den kunnskapsdeling som Geir og Tor bidro med i det norske toppbridgemiljøet når de spilte for Norge, Norge mangler pr i dag bjellesauer som skiller seg ut som klart best og som da innehar en autoritet som andre par kan lære av og ikke minst høre på, noe som igjen vil føre til en stabilitet som er påkrevd for å lykkes.
 
Internasjonal landslagsbridge over uker kan ikke sammenliknes med parturneringer og andre helgeturneringer, dette er det mange som har vanskeligheter med å forstå. Og det vil kreves kontinuitet i  FLERE internasjonale landslagsmesterskap dersom Norge skal forvente å komme i topp 6 i et EM, et resultat som gir oss kvalifikasjon til Bermuda Bowl. I tid snakker vi antakelig om en 10- årsperiode hvor NBF må innse at vi ikke kommer til å hevde oss fast i toppen, og det må også være et viktig element å vektlegge i forhold til hvilke spillere og par det bør satses på i årene framover.  
  
Dersom målsetningen er kortsiktig resultat i førstkommende mesterskap bør det selvfølgelig satses på de par som har vist best form, stabilitet og resultater så tett opp i mesterskapet som mulig uansett alder, tropp og framtidsutsikter,  men dersom målsetningen er å bygge et lag for fremtiden bør det tenkes annerledes.
  
Norsk bridge har vært bortskjemte som har hatt Geir, Tor, Boye, Silla, Terje, Glenn og Ulf som bærebjelker fra 90- tallet til slutten av 2000- tallet, de hadde erfaring fra et utall mesterskap ( i starten med variable resultater ), noe som etter vært ga betaling i form av toppresultater. I dag har internasjonal topp- bridge fått et nivå som ikke åpner for å ha full jobb i tillegg til bridgen,  du kan ikke reise til en internasjonal toppturnering rett fra en krevende arbeidsuke og forvente at du skal prestere i et mesterskap dagen etter. 

Og det er ekstremt viktig å sørge for å få spilt de fleste av store, internasjonale turneringer gjennom året. Det er et tankekors for alle norske par med landslagsmål at nesten samtlige utenlandske landslagspar for nasjoner som hevder seg i mesterskap, spiller mer eller mindre fast i Nationals i USA gjennom året. Jeg tror ikke Norge kommer i toppen igjen før vi har 4-5 par med tilstrekkelig talent å velge i som har mulighet til å sette av nok tid og ressurser til å reise jevnlig utenlandsk både i Europa og USA, og som har noen mesterskap på baken. Pr. i dag er det kun Boye og Espen som spiller fast i Nationals.  Se for eksempel på Polen, de hadde 5 par i A- finalen i Cavendish, og kommer til å være den førende nasjonen i Europa i årene framover som følge av at de har mange par å velge i som holder topp internasjonalt nivå etter å ha reist internasjonalt i mange år.
  

Geir Helgemo har ikke vært verdens beste bridgespiller dersom han ikke hadde hatt tid og muligheter til å være heltids bridgespiller. Og Helgemo- Helness hadde ikke vært verdens beste par dersom de ikke hadde hatt tid til å leve sammen som et ektepar store deler av året. Alt i alt handler det om en kombinasjon av talent, tid, ressurser, tålmodige koner og ektemenn osv., mangel på noe av dette gjør deg sjanseløs i internasjonal bridge.

  

Vi må ta innover oss at norsk bridge i overskuelig framtid ikke blir den samme igjen så lenge Geir og Tor ikke er til stede, men dette må vi ikke se på som en begrensning for satsingen framover. Vi er avhengig av å produsere positiv energi i årene framover, og ikke være så resultatorientert på kort sikt. At det i dag er flere norske par som faktisk reiser utenlands og matcher seg, vil etter hvert gi resultater også for det norske landslaget.  Vi får håpe at flere par ser at dette er nødvendig for å komme på internasjonalt nivå, og at også våre mest talentfulle, unge spillere klarer å sette av nok tid og ressurser framover slik at den internasjonale erfaringen kommer så snart som mulig.  Men vi må være tålmodige, VELDIG tålmodig, det gjelder både for de parene som satser for landslagsspill og for hele det norske bridgemiljøet.

Sånn e d bare..
 
Mvh
Pil
 

Christian Vennerød om landslaget


 

Selv om det ikke har vært noe mesterskap for Norge i år, har det vært stor oppmerksomhet rundt landslaget . Den største årsaken er nok manglende resultater internasjonalt av våre potensielle landslagspar. Vi som sitter på tribunen er utålmodige og roper over oss når vi nå snu resultatlistene på hode for å finne norske navn.
Det er mange som har meninger om landslaget, men det er ganske behagelig å kaste ut meninger i hytt og pine uten å måtte ta ansvar på noen måte. Christian Vennerød har på den måten en uriaspost der han er sjanseløs til å gjøre alle til lags. Uansett hvilke par han tar ut vil han få kritikk. 


Jeg har bedt Christian om en liten kommentar og den kommer her:

------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------------
  
” Jeg vil ikke gi en løpende vurdering av spillernes sjanser for å bli tatt ut på laget. Det øker stresset, et stress som er hardt nok for disse spillerne allerede. Og det presser spillerne til hele tiden å la være å gjøre de nødvendige endringene i sin stil og sine systemer fordi de kortsiktig ønsker å ligge høyt på landslagssjefens «ranking».

Det er klart at internasjonale resultater er nødt til å være med i vurderingen. Det er kanskje det viktigste enkeltkriteriet under forutsetning av at alle i troppen oppfører seg ordentlig og forbereder seg seriøst. Men det er mer enn et dusin andre kriterier som teller i den endelige vurderingen (se tidligere artikkel). Ett av dem er internasjonal satsing og offensiv holdning. Så det er et pluss bare det å melde seg på i Cavendish, nesten uansett hvordan det går. Men for par som åpenbart har gode grunner til å la være å delta, er det ikke noe minus at de prioriterer det som er naturlig i deres utviklingsplaner.

For tiden består troppen av 7 par. Troppen skal fornyes over jul, og det er klart at internasjonale resultater vil påvirke hvem som da kommer med.  Nye par som banker på døren er opplagt Kvangraven-Lie og Berg-Simonsen. Men en svale gjør ingen sommer, og døren er også åpen for andre par som eventuelt kommer som et kanonskudd i divisjonsspillingen.


Noen har sagt at det er for mange som har klippekort på landslaget. Det er helt meningsløst. Boye Brogeland har i praksis hatt det, men ikke en gang han har spilt på alle landslagene jeg har tatt ut siden 2010.

Det er Hoftaniska – Charlsen som har spilt mest på landslaget. Det er ikke tilfeldig, for de har vist en klar vilje til å legge om alt fra personlig livsstil til måte å snakke til hverandre på. De har forstått at det å være på landslaget er noe mye mer enn å diskutere bridge på telefonen, trene litt på BBO og spille divisjon og helgeturneringer i Norge.

Men nå er det mange andre som tydelig følger etter. Berg – Simonsen, som ikke en gang er i landslagstroppen for 2013, drar til Monaco og blir beste norske par etter å ha fått en elendig start. De gir seg ikke – på tørre møkka! Og det er langt fra det eneste gode resultatet de har internasjonalt i år. De har vokst fra juniorspillere til internasjonale størrelser på få år.

Men det er mange gode norske par. Da jeg startet som landslagssjef, lette jeg med lys og lykte etter spillere som jeg mente viste nødvendig vilje til å satse. Nå er mange gode nok  – flere enn noen gang. Og de blir bedre og bedre.

Det skjer et dramatisk løft på mange fronter.

Eksempler: Austberg – Berg ansetter Geo som egen trener og setter i gang landslagssamling i Ungarn. Thomassen – Karlberg får seg egen sponsor, trener fysisk på helsestudio og lager egen web-side for å holde fansen a jour med utviklingen. Erlend Skjetne flytter til London og bor hjemme hos Espen Erichsen for å kunne diskutere og spille bridge sammen daglig og delta lettere i internasjonal sammenheng.

Noe annet som er interessant, er at vi også har par der erfarne spillere drar med seg yngre: Boye og Espen er et gammelt eksempel på dette. Men også Espen og Erlend, for ikke å snakke om Allan Livgård og Terje Aa.

Jeg velger å tro at en faktor som har bidratt til dette, er utvelgelsen av en landslagstropp for ett år av gangen. Det viser spillerne at de har kort igjen til landslaget og at de er sett. Det er bare å vise at de trener seriøst og at satsingen gir brukbare resultater. Dessverre har ikke alle fått med seg at troppen gjelder for ett år ad gangen, men det er jo gøy at Kvangraven – Lie gjerne vil være med i troppen og slår i bordet med sterke resultater både nasjonalt og internasjonalt for å bli med.

Det er kanskje overoptimistisk å tro at iveren, oppfinnsomheten og satsingen gir resultater umiddelbart, dvs i 2014. Men det er meget mulig. Uansett er det kjempeartig og et solid grunnlag for å være optimistisk på sikt. 

    

Kommer du for å bakspille oss på Letohallen til helga?

Selv er jeg på tur i Europa under divisjonsspillingen, så jeg får ikke sett spillerne «live». Trist, men det er andre ting enn bridge i livet.”